Formueskatt

Formueskatt er skatt på netto formue, altså verdien av alle eiendelene dine minus gjeld. Det er verdien per 31. desember som legges til grunn.

Formueskatt betales både til staten og kommunen, men bare av den delen av nettoformuen som overstiger et bunnfradrag. For inntektsåret 2022 var bunnfradraget 1 700 000 kroner per person (3 400 000 kroner for ektefeller som lignes sammen).

Er du skattemessig bosatt i Norge, inngår alle eiendeler, både i Norge og i utlandet, i formuesgrunnlaget. Det finnes enkelte unntak for spesifikke eiendeler i enkelte land, men hovedregelen er global formuesplikt.

Er du skattemessig bosatt i utlandet, men eier fast eiendom i Norge, kan du likevel være formuesskattepliktig hit for denne eiendelen.

Aksjeselskaper betaler ikke formuesskatt. I stedet fastsettes verdien på eierne, basert på aksjenes formuesverdi.

Som utgangspunkt inngår alle eiendeler du eier per 31.12, blant annet:

• bankinnskudd
• bolig og fritidseiendom
• aksjer og fondsandeler
• næringseiendom
• biler, båter og andre verdigjenstander

Det er det reelle eierforholdet som er avgjørende, ikke nødvendigvis hvem som står som formell eier. Enkelte rettigheter faller utenfor, for eksempel rene dødsrisikoforsikringer så lenge forsikringstilfellet ikke er inntrådt.

Hovedregelen er at eiendeler verdsettes til markedsverdi, men det finnes viktige unntak. For flere eiendeler gis det verdsettingsrabatt, som reduserer skattegrunnlaget og dermed formueskatten.

Eiendeler med gunstige regler er blant annet:

• Primærbolig (boligen du bor i selv)
• Fritidseiendom
• Aksjer og aksjefond

Bankinnskudd har derimot ingen verdsettingsrabatt og gir derfor relativt høy formuesskatt.

Børsnoterte aksjer og aksjefond verdsettes til en prosentandel av markedsverdien etter gjeldende verdsettingsrabatt. For ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper fastsettes verdien basert på selskapets skattemessige nettoformue.

For ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper må verdien normalt dokumenteres eller sannsynliggjøres. Her er god dokumentasjon avgjørende, og det anbefales alltid å forklare hvordan verdien er beregnet.

Gjeld settes i utgangspunktet til full verdi. Dersom du eier eiendeler med verdsettingsrabatt, vil gjelden imidlertid bli redusert forholdsmessig ved beregningen av nettoformuen.

Denne justeringen gjøres automatisk av skattemyndighetene i skatteoppgjøret.

Formuesskatten beregnes som en prosent av nettoformue over bunnfradraget. For 2022 var samlet sats 0,95 %, fordelt mellom stat og kommune.

For ektefeller som lignes sammen, gjelder et dobbelt bunnfradrag.

Skattemeldingen er som regel forhåndsutfylt med eiendeler og gjeld. Verdsettingsrabatter trekkes automatisk i skatteoppgjøret, og du skal derfor ikke justere disse manuelt.

Har du eiendeler eller gjeld som ikke er forhåndsutfylt, må du selv føre disse. Opplysningsplikten er streng, og manglende opplysninger kan føre til tilleggsskatt.

Har du glemt å føre opp eiendeler tidligere år, kan du sende endringsmelding eller be om frivillig retting.

Det finnes ingen universalløsning, men noen tiltak går igjen:

For det første bør du kontrollere at formuesverdiene ikke overstiger reell markedsverdi. Er verdien satt for høyt, kan du kreve nedsettelse mot dokumentasjon.

For det andre kan sammensetningen av formuen ha stor betydning. En større andel i primærbolig, fritidsbolig eller aksjer gir normalt lavere formuesskatt enn bankinnskudd.

For det tredje kan langsiktig aksjesparing og individuell pensjonssparing (IPS) bidra til lavere formuesskatt, men dette må alltid vurderes opp mot risiko, likviditet og samlet skatt på avkastning.

Vi bistår med rådgivning om formueskatt, vurdering av formuesverdier, gjennomgang av skattemeldingen og strategiske tilpasninger. Vi kombinerer juridisk kompetanse med økonomisk forståelse for å finne gode, lovlige løsninger.